Le Tour de France 2006
Da var det over for i år, vi har kommet oss helskinnet hjem, rik på gode minner, og Floyd Landis toppa heile dritten!
Fredag, reisen dit:
Klokken 3 samlet vi oss på Luftens Baron på flesland for å følge avslutningen av dagens etappe over et par pils før vi hoppet på flyet.
Vel fremme trodde vi at vi var smarte og shanghaiet en maxitaxi som skulle ta oss helt frem til Hilton Orly hotellet. Der tok vi feil, han visste ikke hvor det var og droppet oss av på Charles de Gaulle flyplassen hvor han mente det var enkelt og greit å toge videre fra. Etter en masse frem og tilbake med "non-english-communicators" så satt vi oss på et tog. Etter en god stund, sikkert 20min minst så stoppet toget og alle gikk av, før toget fortsatt tomt videre. Et svimmelhets-anfall senere kom det et nytt tog oss til Anthony, en avsidesliggende og øde plass klokken 24 om kvelden. Vi måtte prøve å hanke inn en taxi igjen da vi ikke visste hvor hotellet var. Taxien var av type sigarrøykende innvadrer med jallamusikk og begrensede språkkunnskaper, men han tok oss frem til hotellet som viste seg å være gode 10min i bil fra stasjonen. Vel fremme møtte vi Martin som hadde fra Oslo tidligere på dagen og tok gode kalde pils som ble kjøpt inn fra bensinstasjonen på andre siden av den 9 felts motorveien. Vi følte oss litt som fanget i det gode gamle Frogger spillet, men det gikk bra.
Lørdag, retning Circuit de Nevers Magny-Cours:
Vi fikk en grei hotell-frokost med tidenes beste nypressede juice før vi kastet oss i to taxier for å komme oss til Avis Car-Away hvor vi skulle hente en bobil på 6.80m. Taxien fant nå faktisk frem, med god hjelp av en GPS. Hos Avis så vi en instruksjonsvideo signerte noen papir og fikk utdelt bilen som var prima stand, helt ny, og med bare 3000k på kilometertelleren.
Vi fikk utdelt et kart som "enkelt" skulle ta oss ut av paris og inn på A6 sørover fra Paris. Så enkelt var det ikke. En liten bom på det sentrale punktet 'Port de Maillot' også befant vi oss plutselig på Champs Elysse med triumfbuer og all verdens kunstverk omkring. Der og da ble kartet kastet og vi kastet oss slavisk over GPS'en jeg hadde lånt med fra jobben. Denne tok oss stødig tvers gjennom Paris, på gater vi aldri hadde funnet uten den digitale tidsalder og vi kom oss endelig på A6 mot Nevers.
Da vi var i Nevers-området og letet etter selve banen så ble vi omdirigert til noen kjipe smale kjerreveier pga. veiarbeid, noe som førte til at vi plutselig hadde mye mindre diesel på tanken enn planlagt. En god halvtimes kjøring etterpå fant vi endelig en bensinstasjon, på høy tid da måleren sto helt nederst på reserve-tanken.
Litt senere fant vi en camping i området utenfor Magny-Cours banen sammen med masse crazy F1-fans. Folk rundt oss hadde med seg store party-telt, strømaggregater, enorme høyttalere, platespillere og egen DJ. Bra liv på campingen kan en si. Den kvelden spilte vi poker om hvem som måtte tømme driteren på bilen før innlevering. Alle spilte superkonservativt og det endte med at jeg tapte mot superflaksetryne-Espen.
Søndag, Frankrike Grand Prix:
Den dagen var det minst 35grader på campingen og solkrem var kjekt å ha. Dagen derpå, i dens rette betydning grunnet spritfest kvelden før, la vi turen opp mot Magny-Cours banen.
Det var store køer inn på området så vi tok bena fatt og knuste alt som hadde 4 hjul på veien. Vel inne på området ble vi sittende å pilse, spise og late oss i solen i de mange timene før løpet begynte. Det var store horder av Renault-fans overalt rundt oss og solen satte sitt preg på pils-barene rundt inne på området. Det ble nok skjenket en million øl der den dagen.
På tribunen var det grisevarmt, småtrangt og null vind. Da de fleste som var med ikke er noe spesielt formel 1 eller motorsport interessert så ble det en litt skuffende forestilling. Schumacher ledet fra start til mål, det var ingen store krash, og videoveggen var litt i minste laget til at vi kunne holde oss oppdatert på løpet derfra. Selv martin med sitt påståtte haukeblikk måtte gi tapt mot den videoveggen.
Etter løpet tok vi oss tilbake til bobilen hvor vi spiste og slappet av til den verste køen var over. Deretter kjørte vi mot alpene men måtte gi tapt sent på kvelden og stoppet for kvelden på et truck-stop langs veien. Den natten sov vi godt gitt.
Mandag, vi ankommer legendariske Alp D'huez:
Det var en ond og utspekulert morgen. Vi hadde sovet som barn og ante fred og ingen fare. Faktisk tok det litt tid før vi ante att noe hadde skjedd. I løpet av natten hadde noen brutt opp låsen på bilen og stukket av med mobilen min og Espen sin, digitalkameraet mitt, 300Euro fra en lommebok de var snill nok til å ligge igjen og prikken over i'en, GPS'en jeg hadde lånt fra jobb. Det må ha vært proffe folk da vi ikke har lagt merke til noe som helst, selv om vi var 6 mann som sov i bilen. Noen snakker om at de bruker gass for å få ofrene til å sove tungt, men det blir bare spekulasjoner. Anyway, det var på tide å hente frem de gode gamle kartene.
Vi kom oss til Alp D'huez i 14tiden og alt som var av gode plasser i selve løypen var forlengst opptatt så vi måtte ta til takke med en campingplass hundre meter over selve målgangen.
Utpå ettermiddagen trakk vi i antrekk med trøyer og vikinghjelmer og gikk for å titte oss rundt i landsbyen. Makan til mediemagneter skulle du lete lenge etter. Hver tiende meter vi gikk ble vi stoppet for å bli tatt bilder av og folk smilte, lo og heiet. Etter å ha prøvd diverse puber og uteserveringer satt vi oss til slutt ned utendørs på en pizzasjappe som var helt tom. Mens vi tyllet i oss øl og heiv innpå med suverent god pizza så fylte hele resturanten seg rundt oss og etterhvert måtte de ansatte avvise folk ved døren da det var stappfullt.
Denne kvelden traff vi kurt og co. En fin gjeng med sykkelfans fra østerrike som campet ved siden av oss. Vi drakk snaps, ble fralurt en haug med øl på dårlige tryllekunster og utvekslet alt vi kunne av drikkeviser og spillopper.
Senere gikk vi for å finne Iglo, en klubb vi hadde sett som reklamerte med "sexy-show". Det viste seg å være et småshabby bordell med steindyrt øl. Heldigvis så stengte det da vi kom. Vi var endel folk som fulgte på videre til en annen klubb. Her var det en usedvanlig diskre inngang med stengt dør og bare en ringeklokke. Da vi kom inn viste det seg å være en nattklubb for homofile. Vi tok en pils og stakk ganske kjapt. I de sene nattetimer møtte vi en siddisgjeng som vi stakk på nachspill med. Det ble sunget drikkeviser med normenn mot svensker før kvelden, eller morningen ble avsluttet med å male SK BRANN i veien i siste svingen før målgang. En kan trygt si at vi var godt dritings. Martin prøvde seg med sprayboksen først men ble avsatt etter å ha sprayet SK BANN. Det så bra ut tilslutt og fornøyde gikk vi og la oss i bobilen. Da vi sjekket dagen etterpå var det malt over igjen med svart.
Tirsdag, etappe 15 Gap > L’Alpe d’Huez:
Utrolig nok kom jeg meg opp relativt tidlig denne dagen. Det tok litt lengre tid med Baldyz'ene. vi måtte komme oss relativt tidlig avgårde, vi skulle jo ned i løypen, før der inngjerdingen begynte og det var vel drøye 4km. Da vi passerte på utsiden av TV2's tilholdsted ble vi stoppet og intervjuet av Annemarta i TV2. Hun var faktisk finere i virkeligheten enn på tv. Vi lirte vel av oss et heiarop eller to før vi ruslet videre nedover fjellet. Vel nede i en bra sving tok det ikke lang tid før reklame-karavanen dukket opp og kastet ut offisiell TdF-loot til som folket grådig karret til seg.
Morsomt nok så stoppet det en fet Opel Speedster i svingen med 2 tilhørende babes grunnet motorproblemer. De hadde nok blitt dynket godt av folket lenger nede i Rabobank-svingen da de var kliss våte, og hvorpå hun ene hadde en artig hvit topp uten bh. Andre steder går dette under lettkledd-underholdning hvor menn hoier som primater mens det drikkes ubehagelige mengder øl. Det stimlet til med hobbyfotografer fra alle kanter og en kunne nesten høre en eneste stor sammmenhengende knipselyd fra kameraene i de 15minuttene hun sto der å ventet på å bli plukket opp.
Da rytterne kom tok det helt av og folk heiet som gale mens de dyttet sine favoritter oppover de sinnsyke bakkene. Vi var ikke noe dårligere enn de andre og da Thor Hushovd kom rundt svingen alene med en hjelperytter et stykke etter gruppettoen så la vi på sprang med heiarop og norske flagg i armene. Et lite stykke oppe i bakken kom hjelperytteren til Thor opp på siden av meg og tok vikinghjelmen min, tråkket seg så opp på siden av Thor, og satte hjelmen på Thor som så syklet et lite stykke videre oppover før han mistet den. Da jeg etterpå gikk ned igjen til gutta i svingen var det fult av folk som klappet meg på skulderen og viste meg bildene sine av det som hadde skjedd. Som kjent så vant Scleck etappen.
Onsdag, Col de la Croix-de-Fer:
Etter å ha kjørt fra Alp D'huez til Col de la Croix-de-Fer til langt på kveld så hadde de stengt selve løypen da vi kom frem. Det var rett og slett ikke plass til flere biler langs løypen. Dermed ble vi stående på en stikkvei like ved noe som var helt greit. Vi kom relativt tidlig ut i løypen denne dagen og sto på de siste hundre meterne før toppen av den 4,5kilometer lange stigningen før det flatet ut noen kilometer før mål. Det var masse liv rundt oss og vi ble jo selvfølgelig avbildet et tusentalls ganger her og.
Vi fikk fine oppdateringer underveis på etappen og det var utrolig fett at Mikal Rasmussen kom først opp fjellet i ensom majestet. Denne dagen kom Thor sammen med gruppettoen noe som gjorde det vanskelig å løpe ved siden av ham oppover. Men stoppet det Jørgen og Kris? Neida! De raste avgårde oppover og koordinasjonens mester Jørgen klarte kunststykket og rote seg inn i selve feltet. Dette endte med at han hindret en Boyges Telecom rytter som forbannet kastet drikkeflasken sin rett i ryggen på Jørgen. På bildene ser dere Jørgen bak rytteren på det første bildet, så er han foran på bilde 2 hvor du kan se at rytteren griper etter flasken sin, og på det 3 bilde så ser en tydelig at to ryttere er godt forbannet. Flasken har Jørgen fått med seg hjem til Norge.
Da vi gikk tilbake mot bobilen etter rittet så kom det noen franske folk bort til oss med dagens utgave av Dorphine Libere avisen og skyndte seg å vise oss bilde av oss med tilhørende artikkel. Den hyggelige fyren gav oss like godt avisen. Artikkelen var morsom og stilte oss i et godt lys. Artig!
Etter rittet denne dagen stakk vi ned til en elv hvor vi stresset ned, solte oss og grilte noe fantastisk fin grillmat som overgår mye av det jeg har prøvd her hjemme. Spesielt pølsene var utrolig gode.
Torsdag, Col des Saissies:
Denne dagen satset vi på å stå litt tidligere i løypen av to grunner. Én var at vi da kunne få bilen ut mot veien slik at vi kunne følge rittet på tv samtidig. Og tó var at vi kunne komme oss enkelt og tidlig avgårde til Paris igjen da vi skulle levere bilen og reise dagen etterpå.
Vi fant en superplass kvelden i forveien med en masse andre bobiler og rigget oss til. Om morgenen fikk vi oss litt frokost på en liten sjappe som ble gurglet ned med iskald Stella Artois øl. Da karavanen kom så klarte vi å fylle bordet med loot hvor vi plukket det vi ville ha og gav resten til en 8-9år gammel jente i bobilen ved siden av som ble kjempeglad.
Da Dag Otto Lauritsen dukket opp med sin TV2 bil i løypen så stoppet de opp og slo av en prat før de bestemte seg for å lage et lite intervju. Denne gangen husket vi heldigvis på å ta et bilde. Dette skal rammes inn og henges på veggen hjemme.
Da Thor kom forbi denne dagen smilte han godt og kastet vannflasken sin til de norske gutta som sto på taket av bobilen sin ved siden av vår. Forøvrig så var det en skikkelig ålreit gjeng fra RYE sportsklubb som hadde brukt dagene på å følge tour de france og sykle i alpene.
Vi kom oss tidlig avgårde denne dagen, men nådde ikke helt frem til Paris så den siste natten ble igjen tilbrakt på et truckstop. Dette var mye større enn det forrige og vi sto midt blandt masse lastebilder og campingvogner. Det gikk helt problemfritt denne natten, heldigvis.
Fredag, hjemover igjen:
Vi våknet tidlig denne morgenen selv om vi hadde store problemer med å få sove pga. den intense varmen da vi skulle ta kvelden. Vi ryddet unna det meste av det vi ikke skulle ha lenger og forsatte kjøringen til Paris bare avbrutt av et stopp på en rasteplass for å tømme dassen, og for å droppe Martin av på flyplassen i Orly. Forøvrig, å tømme dassen var overhodet ikke var noe pes i motsetning til hva vi hadde trodd på forhånd. Da vi kom til Paris denne gangen holdt vi oss på ytterste ringveien og kom oss fint frem til Avis i god tid. På Avis slapp vi å gjøre rein bilen og noen hyggelige Australske folk som skulle hente sin bobil tok gjerne i mot det vi måtte ha av brus ol. slik at vi slapp å kaste dette også. En taxitur og busstur senere så kunne vi slappe av noen timer på flyplassen i Bauvais med kalde pils og McDonalds mat.
Konklusjonen er at det har vært tidenes tur, vi har hatt det helt konge og det blir gjentatt i 2007 så det er bare å melde sin interesse.
Da var det over for i år, vi har kommet oss helskinnet hjem, rik på gode minner, og Floyd Landis toppa heile dritten!
Fredag, reisen dit:
Klokken 3 samlet vi oss på Luftens Baron på flesland for å følge avslutningen av dagens etappe over et par pils før vi hoppet på flyet.
Vel fremme trodde vi at vi var smarte og shanghaiet en maxitaxi som skulle ta oss helt frem til Hilton Orly hotellet. Der tok vi feil, han visste ikke hvor det var og droppet oss av på Charles de Gaulle flyplassen hvor han mente det var enkelt og greit å toge videre fra. Etter en masse frem og tilbake med "non-english-communicators" så satt vi oss på et tog. Etter en god stund, sikkert 20min minst så stoppet toget og alle gikk av, før toget fortsatt tomt videre. Et svimmelhets-anfall senere kom det et nytt tog oss til Anthony, en avsidesliggende og øde plass klokken 24 om kvelden. Vi måtte prøve å hanke inn en taxi igjen da vi ikke visste hvor hotellet var. Taxien var av type sigarrøykende innvadrer med jallamusikk og begrensede språkkunnskaper, men han tok oss frem til hotellet som viste seg å være gode 10min i bil fra stasjonen. Vel fremme møtte vi Martin som hadde fra Oslo tidligere på dagen og tok gode kalde pils som ble kjøpt inn fra bensinstasjonen på andre siden av den 9 felts motorveien. Vi følte oss litt som fanget i det gode gamle Frogger spillet, men det gikk bra.
Lørdag, retning Circuit de Nevers Magny-Cours:
Vi fikk en grei hotell-frokost med tidenes beste nypressede juice før vi kastet oss i to taxier for å komme oss til Avis Car-Away hvor vi skulle hente en bobil på 6.80m. Taxien fant nå faktisk frem, med god hjelp av en GPS. Hos Avis så vi en instruksjonsvideo signerte noen papir og fikk utdelt bilen som var prima stand, helt ny, og med bare 3000k på kilometertelleren.
Vi fikk utdelt et kart som "enkelt" skulle ta oss ut av paris og inn på A6 sørover fra Paris. Så enkelt var det ikke. En liten bom på det sentrale punktet 'Port de Maillot' også befant vi oss plutselig på Champs Elysse med triumfbuer og all verdens kunstverk omkring. Der og da ble kartet kastet og vi kastet oss slavisk over GPS'en jeg hadde lånt med fra jobben. Denne tok oss stødig tvers gjennom Paris, på gater vi aldri hadde funnet uten den digitale tidsalder og vi kom oss endelig på A6 mot Nevers.
Da vi var i Nevers-området og letet etter selve banen så ble vi omdirigert til noen kjipe smale kjerreveier pga. veiarbeid, noe som førte til at vi plutselig hadde mye mindre diesel på tanken enn planlagt. En god halvtimes kjøring etterpå fant vi endelig en bensinstasjon, på høy tid da måleren sto helt nederst på reserve-tanken.
Litt senere fant vi en camping i området utenfor Magny-Cours banen sammen med masse crazy F1-fans. Folk rundt oss hadde med seg store party-telt, strømaggregater, enorme høyttalere, platespillere og egen DJ. Bra liv på campingen kan en si. Den kvelden spilte vi poker om hvem som måtte tømme driteren på bilen før innlevering. Alle spilte superkonservativt og det endte med at jeg tapte mot superflaksetryne-Espen.
Søndag, Frankrike Grand Prix:
Den dagen var det minst 35grader på campingen og solkrem var kjekt å ha. Dagen derpå, i dens rette betydning grunnet spritfest kvelden før, la vi turen opp mot Magny-Cours banen.
Det var store køer inn på området så vi tok bena fatt og knuste alt som hadde 4 hjul på veien. Vel inne på området ble vi sittende å pilse, spise og late oss i solen i de mange timene før løpet begynte. Det var store horder av Renault-fans overalt rundt oss og solen satte sitt preg på pils-barene rundt inne på området. Det ble nok skjenket en million øl der den dagen.
På tribunen var det grisevarmt, småtrangt og null vind. Da de fleste som var med ikke er noe spesielt formel 1 eller motorsport interessert så ble det en litt skuffende forestilling. Schumacher ledet fra start til mål, det var ingen store krash, og videoveggen var litt i minste laget til at vi kunne holde oss oppdatert på løpet derfra. Selv martin med sitt påståtte haukeblikk måtte gi tapt mot den videoveggen.
Etter løpet tok vi oss tilbake til bobilen hvor vi spiste og slappet av til den verste køen var over. Deretter kjørte vi mot alpene men måtte gi tapt sent på kvelden og stoppet for kvelden på et truck-stop langs veien. Den natten sov vi godt gitt.
Mandag, vi ankommer legendariske Alp D'huez:
Det var en ond og utspekulert morgen. Vi hadde sovet som barn og ante fred og ingen fare. Faktisk tok det litt tid før vi ante att noe hadde skjedd. I løpet av natten hadde noen brutt opp låsen på bilen og stukket av med mobilen min og Espen sin, digitalkameraet mitt, 300Euro fra en lommebok de var snill nok til å ligge igjen og prikken over i'en, GPS'en jeg hadde lånt fra jobb. Det må ha vært proffe folk da vi ikke har lagt merke til noe som helst, selv om vi var 6 mann som sov i bilen. Noen snakker om at de bruker gass for å få ofrene til å sove tungt, men det blir bare spekulasjoner. Anyway, det var på tide å hente frem de gode gamle kartene.
Vi kom oss til Alp D'huez i 14tiden og alt som var av gode plasser i selve løypen var forlengst opptatt så vi måtte ta til takke med en campingplass hundre meter over selve målgangen.
Utpå ettermiddagen trakk vi i antrekk med trøyer og vikinghjelmer og gikk for å titte oss rundt i landsbyen. Makan til mediemagneter skulle du lete lenge etter. Hver tiende meter vi gikk ble vi stoppet for å bli tatt bilder av og folk smilte, lo og heiet. Etter å ha prøvd diverse puber og uteserveringer satt vi oss til slutt ned utendørs på en pizzasjappe som var helt tom. Mens vi tyllet i oss øl og heiv innpå med suverent god pizza så fylte hele resturanten seg rundt oss og etterhvert måtte de ansatte avvise folk ved døren da det var stappfullt.
Denne kvelden traff vi kurt og co. En fin gjeng med sykkelfans fra østerrike som campet ved siden av oss. Vi drakk snaps, ble fralurt en haug med øl på dårlige tryllekunster og utvekslet alt vi kunne av drikkeviser og spillopper.
Senere gikk vi for å finne Iglo, en klubb vi hadde sett som reklamerte med "sexy-show". Det viste seg å være et småshabby bordell med steindyrt øl. Heldigvis så stengte det da vi kom. Vi var endel folk som fulgte på videre til en annen klubb. Her var det en usedvanlig diskre inngang med stengt dør og bare en ringeklokke. Da vi kom inn viste det seg å være en nattklubb for homofile. Vi tok en pils og stakk ganske kjapt. I de sene nattetimer møtte vi en siddisgjeng som vi stakk på nachspill med. Det ble sunget drikkeviser med normenn mot svensker før kvelden, eller morningen ble avsluttet med å male SK BRANN i veien i siste svingen før målgang. En kan trygt si at vi var godt dritings. Martin prøvde seg med sprayboksen først men ble avsatt etter å ha sprayet SK BANN. Det så bra ut tilslutt og fornøyde gikk vi og la oss i bobilen. Da vi sjekket dagen etterpå var det malt over igjen med svart.
Tirsdag, etappe 15 Gap > L’Alpe d’Huez:
Utrolig nok kom jeg meg opp relativt tidlig denne dagen. Det tok litt lengre tid med Baldyz'ene. vi måtte komme oss relativt tidlig avgårde, vi skulle jo ned i løypen, før der inngjerdingen begynte og det var vel drøye 4km. Da vi passerte på utsiden av TV2's tilholdsted ble vi stoppet og intervjuet av Annemarta i TV2. Hun var faktisk finere i virkeligheten enn på tv. Vi lirte vel av oss et heiarop eller to før vi ruslet videre nedover fjellet. Vel nede i en bra sving tok det ikke lang tid før reklame-karavanen dukket opp og kastet ut offisiell TdF-loot til som folket grådig karret til seg.
Morsomt nok så stoppet det en fet Opel Speedster i svingen med 2 tilhørende babes grunnet motorproblemer. De hadde nok blitt dynket godt av folket lenger nede i Rabobank-svingen da de var kliss våte, og hvorpå hun ene hadde en artig hvit topp uten bh. Andre steder går dette under lettkledd-underholdning hvor menn hoier som primater mens det drikkes ubehagelige mengder øl. Det stimlet til med hobbyfotografer fra alle kanter og en kunne nesten høre en eneste stor sammmenhengende knipselyd fra kameraene i de 15minuttene hun sto der å ventet på å bli plukket opp.
Da rytterne kom tok det helt av og folk heiet som gale mens de dyttet sine favoritter oppover de sinnsyke bakkene. Vi var ikke noe dårligere enn de andre og da Thor Hushovd kom rundt svingen alene med en hjelperytter et stykke etter gruppettoen så la vi på sprang med heiarop og norske flagg i armene. Et lite stykke oppe i bakken kom hjelperytteren til Thor opp på siden av meg og tok vikinghjelmen min, tråkket seg så opp på siden av Thor, og satte hjelmen på Thor som så syklet et lite stykke videre oppover før han mistet den. Da jeg etterpå gikk ned igjen til gutta i svingen var det fult av folk som klappet meg på skulderen og viste meg bildene sine av det som hadde skjedd. Som kjent så vant Scleck etappen.
Onsdag, Col de la Croix-de-Fer:
Etter å ha kjørt fra Alp D'huez til Col de la Croix-de-Fer til langt på kveld så hadde de stengt selve løypen da vi kom frem. Det var rett og slett ikke plass til flere biler langs løypen. Dermed ble vi stående på en stikkvei like ved noe som var helt greit. Vi kom relativt tidlig ut i løypen denne dagen og sto på de siste hundre meterne før toppen av den 4,5kilometer lange stigningen før det flatet ut noen kilometer før mål. Det var masse liv rundt oss og vi ble jo selvfølgelig avbildet et tusentalls ganger her og.
Vi fikk fine oppdateringer underveis på etappen og det var utrolig fett at Mikal Rasmussen kom først opp fjellet i ensom majestet. Denne dagen kom Thor sammen med gruppettoen noe som gjorde det vanskelig å løpe ved siden av ham oppover. Men stoppet det Jørgen og Kris? Neida! De raste avgårde oppover og koordinasjonens mester Jørgen klarte kunststykket og rote seg inn i selve feltet. Dette endte med at han hindret en Boyges Telecom rytter som forbannet kastet drikkeflasken sin rett i ryggen på Jørgen. På bildene ser dere Jørgen bak rytteren på det første bildet, så er han foran på bilde 2 hvor du kan se at rytteren griper etter flasken sin, og på det 3 bilde så ser en tydelig at to ryttere er godt forbannet. Flasken har Jørgen fått med seg hjem til Norge.
Da vi gikk tilbake mot bobilen etter rittet så kom det noen franske folk bort til oss med dagens utgave av Dorphine Libere avisen og skyndte seg å vise oss bilde av oss med tilhørende artikkel. Den hyggelige fyren gav oss like godt avisen. Artikkelen var morsom og stilte oss i et godt lys. Artig!
Etter rittet denne dagen stakk vi ned til en elv hvor vi stresset ned, solte oss og grilte noe fantastisk fin grillmat som overgår mye av det jeg har prøvd her hjemme. Spesielt pølsene var utrolig gode.
Torsdag, Col des Saissies:
Denne dagen satset vi på å stå litt tidligere i løypen av to grunner. Én var at vi da kunne få bilen ut mot veien slik at vi kunne følge rittet på tv samtidig. Og tó var at vi kunne komme oss enkelt og tidlig avgårde til Paris igjen da vi skulle levere bilen og reise dagen etterpå.
Vi fant en superplass kvelden i forveien med en masse andre bobiler og rigget oss til. Om morgenen fikk vi oss litt frokost på en liten sjappe som ble gurglet ned med iskald Stella Artois øl. Da karavanen kom så klarte vi å fylle bordet med loot hvor vi plukket det vi ville ha og gav resten til en 8-9år gammel jente i bobilen ved siden av som ble kjempeglad.
Da Dag Otto Lauritsen dukket opp med sin TV2 bil i løypen så stoppet de opp og slo av en prat før de bestemte seg for å lage et lite intervju. Denne gangen husket vi heldigvis på å ta et bilde. Dette skal rammes inn og henges på veggen hjemme.
Da Thor kom forbi denne dagen smilte han godt og kastet vannflasken sin til de norske gutta som sto på taket av bobilen sin ved siden av vår. Forøvrig så var det en skikkelig ålreit gjeng fra RYE sportsklubb som hadde brukt dagene på å følge tour de france og sykle i alpene.
Vi kom oss tidlig avgårde denne dagen, men nådde ikke helt frem til Paris så den siste natten ble igjen tilbrakt på et truckstop. Dette var mye større enn det forrige og vi sto midt blandt masse lastebilder og campingvogner. Det gikk helt problemfritt denne natten, heldigvis.
Fredag, hjemover igjen:
Vi våknet tidlig denne morgenen selv om vi hadde store problemer med å få sove pga. den intense varmen da vi skulle ta kvelden. Vi ryddet unna det meste av det vi ikke skulle ha lenger og forsatte kjøringen til Paris bare avbrutt av et stopp på en rasteplass for å tømme dassen, og for å droppe Martin av på flyplassen i Orly. Forøvrig, å tømme dassen var overhodet ikke var noe pes i motsetning til hva vi hadde trodd på forhånd. Da vi kom til Paris denne gangen holdt vi oss på ytterste ringveien og kom oss fint frem til Avis i god tid. På Avis slapp vi å gjøre rein bilen og noen hyggelige Australske folk som skulle hente sin bobil tok gjerne i mot det vi måtte ha av brus ol. slik at vi slapp å kaste dette også. En taxitur og busstur senere så kunne vi slappe av noen timer på flyplassen i Bauvais med kalde pils og McDonalds mat.
Konklusjonen er at det har vært tidenes tur, vi har hatt det helt konge og det blir gjentatt i 2007 så det er bare å melde sin interesse.
« Hjem | Neste innlegg »
» Legg inn en kommentar