Blir det jul i Turkmenistan?
Jeg må si at jeg ble ganske fascinert over hva Saparmurat Nijazov, Turkmenistans president, klarte å utrette i løpet av livet før han døde i dag.
Etter å ha blitt foreldreløs i ung alder ble han oppdratt på barnehjem, meldte seg inn i kommunistpartiet og steg etterhvert helt til topps. Da endret han navn på partiet fra "kommunistpartiet" og til det litt mer vestlig-klingende "Turkmenistans demokratiske parti". Ved et pennestrøk var de blitt et demokrati. I 1993 tok han tilnavnet Turkmenbasji som betyr "leder for alle turkmenere" og ble utnevnt til "president for livet".
Fyren må ha hatt Kim Jong-II som mentor. Han var splitter pine gal og digget seg selv. Han mente at Turkmenistan ikke hadde noe nasjonal identitet og bygde derfor landet i sitt bilde. En by, flere skoler, flyplasser og tom. en meteoritt har fått navnet hans. Alle offentlige bygninger bærer bilder av ham, og det finnes utallige statuer av ham og moren spredt utover hele landet, deriblandt de mest kjente som er plassert midt i Karakum-ørkenen.
Utdanningssystemet i landet lærer alle å elske ham. Hans taler og andre verk er hjørnesteinen i lærebøkene. Alle bøker fra sovjettiden er forbudt, og det finnes knapt andre bøker enn Nijazovs bøker i bibliotekene i landet. Landsbybibliotekene er stengt da han mente de på landsbygden ikke kunne lese.
Han har også laget nytt alfabet og gitt dagene og månedene nye navn. Januar bærer hans navn ,og april er oppkalt etter moren. Han forbød menn på tv å bruke sminke da han hadde problemer med å skille menn og kvinner på tv fra hverandre. Tobakk ble forbudt da han selv måtte slutte å røyke etter å ha blitt operert for kreft.
Men mest sykt er nok at han bestemte at alle sykehus utenfor hovedstaden skulle stenges da det ikke var vits i å sløse vekk penger på medisinske spesialister på landsbygden når de kunne jobbe i hovedstaden istedet.
Etter at "turkmenerhøvdingen" døde så er nyttårsfeiringen i turkmenistan offisielt avlyst. Hva med julen? Klarer de fleste turkmenere å forstå at de nettopp har fått tidenes julegave?
Anyway., de som kjeder seg og har problemer med å få tiden til å gå de siste dagene frem til jul kan nyte P3Sessions med Thomas Dybdahl.
Jeg må si at jeg ble ganske fascinert over hva Saparmurat Nijazov, Turkmenistans president, klarte å utrette i løpet av livet før han døde i dag.
Etter å ha blitt foreldreløs i ung alder ble han oppdratt på barnehjem, meldte seg inn i kommunistpartiet og steg etterhvert helt til topps. Da endret han navn på partiet fra "kommunistpartiet" og til det litt mer vestlig-klingende "Turkmenistans demokratiske parti". Ved et pennestrøk var de blitt et demokrati. I 1993 tok han tilnavnet Turkmenbasji som betyr "leder for alle turkmenere" og ble utnevnt til "president for livet".
Fyren må ha hatt Kim Jong-II som mentor. Han var splitter pine gal og digget seg selv. Han mente at Turkmenistan ikke hadde noe nasjonal identitet og bygde derfor landet i sitt bilde. En by, flere skoler, flyplasser og tom. en meteoritt har fått navnet hans. Alle offentlige bygninger bærer bilder av ham, og det finnes utallige statuer av ham og moren spredt utover hele landet, deriblandt de mest kjente som er plassert midt i Karakum-ørkenen.
Utdanningssystemet i landet lærer alle å elske ham. Hans taler og andre verk er hjørnesteinen i lærebøkene. Alle bøker fra sovjettiden er forbudt, og det finnes knapt andre bøker enn Nijazovs bøker i bibliotekene i landet. Landsbybibliotekene er stengt da han mente de på landsbygden ikke kunne lese.
Han har også laget nytt alfabet og gitt dagene og månedene nye navn. Januar bærer hans navn ,og april er oppkalt etter moren. Han forbød menn på tv å bruke sminke da han hadde problemer med å skille menn og kvinner på tv fra hverandre. Tobakk ble forbudt da han selv måtte slutte å røyke etter å ha blitt operert for kreft.
Men mest sykt er nok at han bestemte at alle sykehus utenfor hovedstaden skulle stenges da det ikke var vits i å sløse vekk penger på medisinske spesialister på landsbygden når de kunne jobbe i hovedstaden istedet.
Etter at "turkmenerhøvdingen" døde så er nyttårsfeiringen i turkmenistan offisielt avlyst. Hva med julen? Klarer de fleste turkmenere å forstå at de nettopp har fått tidenes julegave?
Anyway., de som kjeder seg og har problemer med å få tiden til å gå de siste dagene frem til jul kan nyte P3Sessions med Thomas Dybdahl.
Etiketter: moro
« Hjem | Neste innlegg »
Det er sykt, men jeg må nesten le...
Og jeg vil bare igjen minne alle våre venner og bekjente på at det er mulig. Nude kommune er mulig. Turkmenistan er ett godt eksempel på det. God Jul til alle, og særlig God Jul til Turkmenistan!!! PS! Søker de etter ny leder, så mener jeg du Ronny kan slenge inn en søknad.
Nude kommune er en drøm som muligens kunne blitt realisert om du gifter deg med kjell-inge røkke og jeg gifter meg med hun fine datteren til john fredriksen.
lets do it.
Nude Kommune er under planlegging.
» Legg inn en kommentar