James Bond: Casino Royale (7/10)
Jeg har i mange år bevisst holdt meg langt unna alt som heter James Bond-filmer. Årsaken er enkel. James Bond-filmer har vært grisedårlige siden 1995 da Pierce Brosnan for første gang dukket opp som Bond i Goldeneye. Og James Bond-filmer har vært middelmådige siden 1987 da Timothy Dalton dukket opp som Bond for første gang i The Living Daylights.

2006-utgaven av Bond er et steg i riktig retning. James Bond anno 2006 er smartere, tøffere, og full av gode kommentarer. Daniel Craig passer faktisk ganske bra i rollen som en litt mer hardslående og fysisk 007.

Fremdeles er det endel ting jeg fint kunne klart meg uten. Det mest irriterende er den lite skjulte produktreklamen som nesten fremheves gjennom hele filmen. Alle har Sony-Ericsson telefoner. Alle har Sony Vaio pc'er. James Bond kjører en ny Ford og ny Astin Martin. Og scenen hvor han kjører Ford'en er bare så ekstremt reklamefilm-aktig at det grenser til det morsomme. Flere ganger tok jeg meg i å trekke på smilebåndet av disse dumhetene. Det er også noen detaljer under pokerscenen, en langtrukken sekvens i seg selv, som burde vært unngått. I en 'goodguy-chases-badguy-scene' så får vi et blikk inn en ny ekstremsport hvor målet er å ta seg frem gjennom en asfaltjungel i en rett linje på kortes mulig tid. Det er mye hopping, klatring og akrobatikk, det er ganske artig å se på, men lite sannsynlig.

Det positive er at både Daniel Craig(007), Eva Green(Vesper) og Mads Mikkelsen(Le Chiffre) leverer ganske gode skuespillerprestasjoner og bidrar til å trekke opp filmen. Det er bra action-sekvenser gjennom filmen. Og James Bond serverer et utall nye knallbra kommentarer, og ikke de klassiske vi alle kjenner fra før som "James, James Bond", "Shaken, Not stirred" osv.

Welcome back 007!

Etiketter: film

Feita bardisk

Etiketter: fest

The Da Vinci Code, Extended Cut (8/10)

Så du kino-versjonen først, så leste boken? Syntes du det manglet endel forklarende detaljer? Da har du de beste forutsetninger for å se denne versjonen som er 25minutter lengre enn kino-versjonen. Jeg syntes filmen var ganske bra da jeg så den første gangen. Nå er den enda bedre. Gikk fra 7 til 8/10 på min skala. Verdt en 2.gangs titt om de overnevnte forutsetningene passer deg.

Etiketter: film

Min nye sykkel

I dag kl 9 startet det årlige julesalget på sykkelsenteret. Jeg dukket opp ca 08.40 og klokket inn som nummer 5 i køen. Da butikken åpnet 20min etter var det minst 30 i kø bak meg. Jeg sikret meg en Monoc Vipera Tiagra til den nette sum av 4990,-. Jeg fikk 1000 kr avslag da det var en ubetydelig ripe i lakken, som jeg selvsagt måtte nevne. For øvrig er veil. pris 9000.

Etiketter: trening

The Doors (9/10)

Det lages mange biografiske filmer over musikkens legender. Men få av disse gir seeren de negative sidene av suksess. De fleste glorifiserer og opphøyer den eller de filmen handler om. På den måte får en bare en blankpolert og tilrettelagt versjon av hva de vil du skal huske av filmens hovedperson(er). Filmen om The Doors holder på ingen måte igjen på å vise de negative sidene av rock'n'roll-livet, suksess, og hva dette førte med seg for et av historiens mest berømte band.

Filmen flommer over av dop, alkohol og sex. Selv om den kanskje til tider fremstiller dop og alkohol som en bra greie, så viser den og ettertrykkelig de negative sidene, med helseproblemer, overdoser, impotens, og det glippende taket på virkeligheten. Dette bidrar til å danne et mer troverdig bilde av bandet, Jim Morrison, rockekulturen, og generelt "hippie-make-love-not-war" kulturen på slutten av seksti-, begynnelsen av, -70-tallets USA.

Den første timen gir deg lyst til å feste, bli dritings til høy musikk, prøve syre, og bare gi faen i alt sammen med likesinnede. Mens den andre timen får en til å innse at virkelighetsflukten har sin pris. En høy pris.

Den ultimate rockefilmen!

Etiketter: film

Iron Maiden - Death on the Road

Billetten hadde vært gjennom mye, inkludert rotet bort og tilfeldig men lykkeligvis gjenfunnet, 8mnd med venting var endelig over. Iron Maiden and Eddie's in town!

Gutta dro til Åge for å prikke inn toppformen før konserten. Åge disket opp med hamburgere, pizza og øl, mens Iron Maiden godlåter brølte ut fra høyttalerne. Rundt 8 tiden tok vi beina fatt ned mot vestlandshallen, taxi var ikke å oppdrive, som forventet. Etterhvert som vi nærmet oss ble det mer og mer tomgods langs fortauet og traffikken gikk senere og senere før den til slutt sto helt stille. Det var mye folk som skulle inn men det gikk kjapt og greit uten særlig køing å komme inn i hallen. Øl-køen derimot var et annet kapittel. En lang snirklete sluseordning var satt opp, det gikk trengt som faen, men når en endelig kom inn til baren så var den tilgjengjeld 20 meter lang, så serveringen gikk kjapt og greit. Vi hanket inn et par 5-pakninger og trakk innover i hallen.

Vi fikk med oss et par-tre låter av oppvarmingsbandet Trivium som rocket ganske hardt, før Iron Maiden entret scenen i velkjent stil. Lyden var overraskende god for å være i en hall, og Maiden er utvilsomt veldrevne i faget, så det gikk som forventet. Bra gjennomført.

Stemningen var utvilsomt knall under Fear of the Dark, etter allsangen å dømme, men høydaren kom da Eddie entret scenen i en tanks under godlåten Iron Maiden. Etter en kort pause dro de på med de siste låtene, 2 Minutes to Midnight, The Evil that Men Do og Hallowed Be Thy Name. Da var det slutt.




They came, they played, and conquered!

Etiketter: musikk

Death on the Road
Etter 8mnd med venting er det i morgen klart for Iron Maiden i vestlandshallen. Jeg finner det underlig at ingen aviser har skrevet noe om gårsdagens konsert i Valhall. Det er en underlig setlist på denne touren som kan få blodfansen til å hisse seg. De spiller nemlig gjennom hele det nye albumet, 72min, før de spiller 4-5 gamle godlåter og avslutter. Er vel ikke helt det en forventer av et band som har holdt det gående i 20år. Den gode gamle fansen blir nok litt skuffet over låtvalget, selv om det nye albumet er solid som grunnfjell.

Etiketter: musikk

Hvor går grensen?



Jeg er en av dem som syntes det var alt for mange sikkerhetsbestemmelser vi flypassasjerer måtte finne oss i allerede før de nye EU-reglene for håndbagasje ble innført den 6 november. Jeg mener, hvor mye må en finne seg i egentlig? Hvor går grensen for hva vi orker å plages med bare for å få reise med fly?

For min del er grensen passert. Jeg vil ikke ha det slik. En bruker alt for mye ressurser på å håndheve regler som skal sørge for å holde oss passasjerer "sikre" så lenge vi er ute å flyr. I tiden før 6 nov. ble vi fratatt neglesakser, neglefiler, lommekniver, og alt mulig annet skarpt og spisst vi kunne "drepe" hverandre med. Etter 6 nov. grenser ting til det absurde.

I tillegg til dustereglene vi hadde fra før, får hver passasjer nå bare ha med seg max 1dl med væske pr beholder, max 1l totalt fordelt på 10 beholdere, og de må pakkes i gjennomsiktige poser som kun rommer 1l. Du må være forberedt på å smake på innholdet hvis sikkerhetsbetjenten som ikke klarte inntaket til politiskolen ber deg om det.

Greit, en kan unngå mye mas med å pakke ALT i kofferten og sjekke inn bagasjen. Det som var kjekt med å reise de siste 10 årene har jo vært nettopp det at en ikke trenger å sjekke inn bagasje når en bare har med seg en liten bag som passet i hattehyllen. En sparte mye tid på å ikke sjekke inn i det hele tatt. En trengte bare å ha billetten med seg elektronisk på et eller annet kort/minibankkort. Da kunne en møte opp når boardingen var begynt, trekket kortet, og gå rett ombord. Når en landet kunne en bare spasere rett ut av terminalen med bagasjen i hånd.

Det er også litt begrenset hva en kan pakke i en bag/koffert som ikke har et hardt beskyttende skall. En pakker ikke med seg en liter god cognac i en myk bag som kommer til å bli lempet frem og tilbake mellom bagasjebånd og vogner og liknende.

Som denne artikkelen nevner så ville SAS og Norwegian bli danket ut av et supertog mellom de største byene i sør-norge. Jeg håper inderlig at utredningen av dette forslaget fører til gjennomføring, slik at vi slipper å bli plaget livet av med å måtte fly over korte distanser. Å ta tog har også den fordelen at en kan reise fra, og til sentrum av byene. Mye tid spares på slippe å dra langt ut av byene for å fly.

Hvor går grensen for hva du tåler å bli herset med som flypassasjer?

Etiketter: crap

Bra bilde!

Etiketter: fest

10 gode saker i farten

-Guitar Hero (fucking rocks)
-Foo Fighters - The Colour and the Shape (spesielt Everlong)
-The Essential Jerry Reed (East bound, and down)
-Billige flybilletter fra norwegian.no
-Juleøl, og alkohol generelt for virkelighetsflukten
-TpB og NB (takk for alle filmene)
-Britneys skilsmisse (hvem vant veddemålet om når dette skulle ryke?)
-Kevin Federline's mangel på talent
-Sienna Miller mener utroskap er naturlig (brent barn skyr tydeligvis IKKE ilden)
-Kate Moss kåret til årets modell etter et suverent år med masse dop og Pete Doherty (skyr heller IKKE ilden)

På tide!

Endelig har de forbanna dresstrynene hos Paramount, Universal og Artisan blitt enige og bestemt seg for å gi ut sesong 2 av Twin Peaks. 5 år tok det før kanskje den beste tv-serien noensinne endelig får avsluttet sirkelen med stil, i DVD-format med glimrende lyd og bildekvalitet. Det er faktisk litt rart at det er 16år siden serien dukket opp på tv-skjermene, mitt første møte med en genialt sprø mann kalt David Lynch. Opp gjennom årene har David Lynch laget noen av de mest fascinerende filmene jeg har sett. Selv om de ikke alltid er enkle å forstå seg på, så skiller en David Lynch film seg slik ut at det nesten kunne vært en egen kategori. Det finnes faktisk ett unntak fra kategorien, The Straight Story, som NRK1 sendte på lørdag formiddag.

Liste over David Lynch produksjoner finner du her

Etiketter: film