Blir det jul i Turkmenistan?

Jeg må si at jeg ble ganske fascinert over hva Saparmurat Nijazov, Turkmenistans president, klarte å utrette i løpet av livet før han døde i dag.

Etter å ha blitt foreldreløs i ung alder ble han oppdratt på barnehjem, meldte seg inn i kommunistpartiet og steg etterhvert helt til topps. Da endret han navn på partiet fra "kommunistpartiet" og til det litt mer vestlig-klingende "Turkmenistans demokratiske parti". Ved et pennestrøk var de blitt et demokrati. I 1993 tok han tilnavnet Turkmenbasji som betyr "leder for alle turkmenere" og ble utnevnt til "president for livet".

Fyren må ha hatt Kim Jong-II som mentor. Han var splitter pine gal og digget seg selv. Han mente at Turkmenistan ikke hadde noe nasjonal identitet og bygde derfor landet i sitt bilde. En by, flere skoler, flyplasser og tom. en meteoritt har fått navnet hans. Alle offentlige bygninger bærer bilder av ham, og det finnes utallige statuer av ham og moren spredt utover hele landet, deriblandt de mest kjente som er plassert midt i Karakum-ørkenen.

Utdanningssystemet i landet lærer alle å elske ham. Hans taler og andre verk er hjørnesteinen i lærebøkene. Alle bøker fra sovjettiden er forbudt, og det finnes knapt andre bøker enn Nijazovs bøker i bibliotekene i landet. Landsbybibliotekene er stengt da han mente de på landsbygden ikke kunne lese.

Han har også laget nytt alfabet og gitt dagene og månedene nye navn. Januar bærer hans navn ,og april er oppkalt etter moren. Han forbød menn på tv å bruke sminke da han hadde problemer med å skille menn og kvinner på tv fra hverandre. Tobakk ble forbudt da han selv måtte slutte å røyke etter å ha blitt operert for kreft.

Men mest sykt er nok at han bestemte at alle sykehus utenfor hovedstaden skulle stenges da det ikke var vits i å sløse vekk penger på medisinske spesialister på landsbygden når de kunne jobbe i hovedstaden istedet.

Etter at "turkmenerhøvdingen" døde så er nyttårsfeiringen i turkmenistan offisielt avlyst. Hva med julen? Klarer de fleste turkmenere å forstå at de nettopp har fått tidenes julegave?


Anyway., de som kjeder seg og har problemer med å få tiden til å gå de siste dagene frem til jul kan nyte P3Sessions med Thomas Dybdahl.

Etiketter: moro

Owned!

Etiketter: moro

Jeg har de siste ukene fått med meg programmet Filmstriper på TV2 Zebra. I det første programmet så reagerte jeg flere ganger på at lyden når programleder Thomas Leikvoll snakker i studioet er helt elendig. Lyden er alt for høy og det blir en utydelig "sprengt høyttaler"-lyd utav det hele. I tillegg så avbrøt mr. Leikvoll stadig vekk den gjestende filmanmelderen med dumme kommentarer og det var flere ganger helt tydelig at han ikke hørte på hva hun sa, og kun konset seg om sine innøvde "linjer". På et tidspunkt så skjønte han ikke hva anmelder-damen forklarte, og kom med motspørsmål som tydeliggjorde nettopp dette. Det hele var litt flaut å se på.

Det med lyden var jeg overbevist om at måtte være helt tilfeldig i denne episoden. Men der tok jeg feil. I går var det akkurat samme problemet. Lydnivået på mic'en til Thomas Leikvoll er alt for høyt på. Enten det eller så er han en "seinfeldsk loudtalker". For lyden var perfekt på anmelderdamen som hjalp til.

Strengt tatt så er formatet på Filmstriper litt for lett. De har stort sett klipp og anmeldelser om kommende kinofilmer og DVD-releaser og lite annet stoff om film. Det blir fort kjedelig. Thomas Leikvoll fungerer også dårlig som programleder.

Jeg må si jeg savner Filmplaneten med Mikael Olsen Lerøen

Etiketter: film

En av de dagene...

Da jeg sto opp, litt sent i dag, så hadde jeg det småtravelt. Dusjing, tannpuss, barbering mm. måtte gå på skinner. Men da jeg skrudde på dusjen var det ikke annet enn iskaldt vann som kom ut, uansett hvilke av knottene jeg skrudde på. Helvete! Du vet hvordan det er. Du har ikke sovet så lenge, du er ganske trøtt når du våkner, og det eneste som kan vekke deg er en god dusj. Slik ble det ikke. Det ble en kald og kjapp kattevask, som definitivt ikke hjalp meg å våkne.

Vel fremme på jobb så hadde det vært strømbrudd og pc'ene hadde slått seg av. Jeg slår vanligvis aldri av pc'ene. Det er jo så kjekt å bare ha den på hele tiden med alle programmer oppe, så slipper en å sitte å vente på sånt tull når en kommer om morgenen. Jaja, jeg måtte starte opp og logge meg på denne morgenen. No big deal. Men da jeg startet opp og logget meg inn ble månedens samling av sikkerhetsfixer fra Microsoft automatisk installert på pc'en, med påfølgende omstarter. Jaja. No big deal. Jeg benyttet anledningen til å hente kaffe og vann.

2 kopper kaffe om morgenen er det som skal til for at jeg skal kunne fungere i samfunnet, ute blandt folk liksom. Før de 2 koppene er konsumert er jeg trøtt og gretten, og vil helst ikke snakke med noen. Så da jeg kom tilbake på plass, logget jeg meg på, igjen, og begynte å starte opp essensielle programmer. No big deal.

Som lyn fra klar himmel så fant kaffekoppen min ut av den ikke lenger trivdes med å holde seg vertikalt. Og som opplyste folk som dere er, så kjenner dere også til at en kopp's funksjon er vanskelig utført i en horisontal posisjon. BIG DEAL! Dermed så spredte den glovarme kaffe'n seg over hele pulten og alt som befant seg oppå den. Dvs. reiseregninger og diverse papirer, tastatur og headsett. Kaffe'n fant også veien utenfor pulten, ned, og inn i pc'en som står på gulvet. Denne ble så full av kaffe at den måtte åpnes og settes til tørk etterpå. Hoved-pc'en henger heldivis i et stativ under pulten og fikk bare noen flekker på siden.

Det er rett og slett bare en av de dagene...

Etiketter: crap

The Departed (8/10)

Var på kino med noen fra jobben i går for å se The Departed. Hadde store forventninger til denne, og forventningene innfriddes. Først og fremst så er det et fjellstøtt skuespill i filmen. Ikke så rart egentlig når rollelisten inneholder navn som Jack Nicholson, Matt Damon, Leonardo DiCaprio, Mark Wallberg og Martin Sheen. Spesielt Nicholson og DiCaprio var meget bra. Handlingen er vel ikke veldig orginal, men den funket. Vera Farminga var filmens lille overraskelse. Har aldri hørt om henne før, men syntes hun gjorde en bra innsats. Skal ikke røpe noe for dere, men slutten var meget bra.

Anbefales.

Etiketter: film

Blindpassasjer (4/10)

Et stort problem med mange gamle filmer og serier er at de ikke tåler tidens tann. Eller, en del av forklaringen ligger nok også i at alt virket mye sterkere når en var ung. F.eks så var jo Rocky 4, Missing in Action og Rambo 3 dritkule. Noe de definitivt ikke er i 2006.

Slik er det også desverre med Blindpassasjer. En NRK produksjon skrevet av hele norges datanerd nr.1 Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. Blindpassasjer handler om besetningen på romskipet Marco Polo som er på vei tilbake fra vitenskapelige undersøkelser på den nyoppdagede planeten Rossum da de oppdager at de har en blindpassasjer ombord.

Det er mye klassisk gammeldags overdramatisering her. Skuespillerne virker iblandt som om de har spillt litt for mye ibsen på teater. Også har de typiske amerikanske navn som Akeron, Jason og Elis, men de uttales akkurat slik de leses rett frem på norsk med oslo-dialekt. Ganske teit. I tillegg så er løsningene på endel av problemene de støter på underveis uinntelligente og direkte dumme. F.eks. det med søppelkvernet og selve avsløringen av biomaten.

Spesial-effektene var heller ikke mye å skryte av, men der forventet jeg ikke allverdens heller. Under en scene hvor de filmer romskipet Marco Polo med en stjernehimmel i bakgrunnen så ser en meget tydelig at kameraet rister opp og ned og fra side til side. Dårlig, men morsomt.

Etiketter: film

Urimelige priser på programvare

Med utgivelsen av Windows Vista så er det nok en gang klart for å klemme penger ut av oss brukere. Det er jo klart de vil at vi skal kjøpe det når Microsoft har lagt ned mye penger og arbeid i sikre seg mot at vi skal kunne benytte oss av "pirat-kopier". Men allerede nå er Vista cracket og en kan komme seg rundt produktaktiveringsfunksjonen. For et øyeblikk nå vil jeg du skal glemme den jævla cracken og heller tenke på hvorfor du ikke kjøper Vista istedet.

I alle pc'ens år har programvare vært dyrt. Det er nemlig så dyrt med programvare at majoriteten av hjemmebrukere aldri betaler for den. Det skal da sies at veldig mange skaffer seg ulovlig kopiert programvare bare for å ha det i tilfelle en får bruk for det, eller det blir brukt sjeldent. Hadde det ikke vært for bedrifter hadde det sannsynligvis ikke vært mange store programvarehus igjen der ute.

Med Vista vil Microsoft at du skal betale fra 1500kr for den enkleste versjonen, Home Basic, og opptil ca. 3000kr for Ultimate utgaven. Hvem i all verden er interessert i å betale 3000kr for et operativsystem som ikke engang gir deg den nødvendigste programvaren? Vi trenger jo alle virusbeskyttelse, et brukbart brenner-program og en "office"-programvarepakke. Dette må du "kjøpe" utenom. Det eneste du virkelig kjøper for tusenvis av kroner i Vista er automatiske oppdateringer av programtillegg og sikkerhetsfixer. Du slipper da å bekymre deg for om du har fått inn siste fixen eller ikke, og du slipper å manuellt lete opp, laste ned, og installere dem.

Jeg syntes det er urimelig av Microsoft å kreve tusenvis av kroner for det som for de fleste brukere bare ser ut som en ansiktsløftning av XP, selv om det ligger ny teknologi under skallet. Det skulle kostet max 500kr. De hadde fått mange flere salg, så det er ikke umulig at tallene dems kunne gått opp til slutt. Vi brukere kunne da kjøpt litt mer av den andre programvaren som vi benytter oss av.

Hva er en fornuftig pris på Vista?
Kommer du til å kjøpe det?

Etiketter: programvare

Hybrid - I Choose Noise (2006)

Endelig er tiden kommet for album nr.3 fra Swansea baserte Hybrid. Fremdeles er det mange som ikke kjenner til Hybrid, selv om mange faktisk har hørt musikken dems. Det som kjennertegner Hybrid er først og fremst et unikt lydbilde. Siden starten har Hybrid laget breakbeat-inspirert House blandet med store symfoni-orkester med hovedvekt på strykere. På det første albumet "Wide Angle" samarbeidet gutta med Julee Cruise og det 90-mann sterke Russiske Føderale Orkester. Denne lyden ble videreført på andre albumet "Morning Sci-fi", og nå også på "I Choose Noise". Foreløpig har jeg ikke fått hørt så mye på dette albumet, men det virker det ganske bra, selv om det skal mye til for å opprettholde kvaliteten fra de foregående albumene. For dem som ikke kjenner til de to første albumene så kan jeg anbefale dem på det sterkeste.

"I Choose Noise" er tilgjengelig fra i morgen av, 8 desember, og er en fin julepresang til deg fra "nissen".

Etiketter: musikk

The Squid and the Whale (7/10)

En underlig tittel på en film tenkte jeg først da jeg la merke til denne. En tittel som vekker folks oppmerksomhet. En bra tittel.

Filmen handler en liten familie i 80-tallets Brooklyn, hvor far er en småsær avdanket forfatter, og mor en lovende forfatter med nyoppdaget talent med sans for andre menn. Deres to sønner er som speilbilder av foreldrenes personligheter. Den eldste forguder faren, hater moren, og gjør alt for å likne på faren og få hans godkjennelse. Den yngste forguder moren, hater faren og vil helst være som moren, fri og gjøre som en vil.

Filmen er en fortelling basert hva de to sønnene går gjennom da foreldrene skiller seg. Historien er forøvrig basert på en sann historie.

På mange måter så minner denne litt om The Royal Tenenbaums om du hadde tatt bort den mørke humoren. Den er ganske kort, 1t15min og slutter litt merkelig, men vel verdt en titt.

Etiketter: film

Miami Vice (5/10)
TV-serien Miami Vice fra 80-tallet var en stor hit for de fleste som vokste opp på den tiden. Hvis du hadde en mor som nektet deg å se Miami Vice fordi det gikk for sent på kvelden i ukedagene, eller det var for mye vold i serien, så lå du tynt ann på skolen neste dag. De kule hadde selvfølgelig sett det, og diskuterte heftig om Don Johnson var verdens kuleste purk med verdens tøffeste biler og båter. Faktisk så er den såkalte "miami vice-båten" å se i den sørlandske skjærgårde den dag i dag. En nordmann som tydeligvis var over snittet fan av serien kjøpte båten da serien la inn årene.
Da 80-talls makeovers er pop for tiden så har også Michael Mann frisket seg opp å laget en film basert på serien. Handlingen er lagt til nåtiden, selv om det ikke alltid virker slik. Det er ikke å komme bort fra at hårsveisen til Colin Farrell utvilsomt er blodharry og 80-talls. Tubs og Sonny kjører fremdeles Ferrari, raske båter og fly, samtidig som de omgir seg med beibs.

Michael Mann er fra før kjent for å lage realistiske filmer, men her tror jeg han enten har tatt seg endel friheter eller så har noen andre hatt en finger med i spillet. Gutta har jo peiling på ALT. Det er ikke en ting de ikke fikser. F.eks. under en skytescene gjemmer de seg bak noen oppstablede dekk samtidig som de blir beskutt av folk med automatrifler, uten at noen blir truffet. Det er ikke akkurat troverdig.

Når jeg i tillegg syntes at Colin Farrell er ubrukelig som skuespiller, noe også denne filmen er med å bevise, så skal det mye til for å redde denne filmen. Michael Mann skulle bare latt 80-talls helter være 80-talls helter. Det som funket på 80-tallet funker nemlig ikke idag.

Etiketter: film

Ran (7/10)
Dette er en miniserie i 4 deler som gikk på NRK for snart 2 år siden. Jeg fikk aldri sett siste episode da jeg dro til syden da den ble sendt. I går fikk jeg endelig tatt en recap av hele serien. Til å være en norsk tv-serie så er dette meget bra. Vi følger en kameratgjeng fra oppveksten og frem til nåtiden hvor de er profesjonelle ranere. En aktuell serie i Norge med tanke på NOKAS og generelt ransbølgen de siste årene. Skuespillet er bra, og godt over gjennomsnittet i forhold til norsk standard for tv-serier.

Etiketter: film