Arbeidsgiveren min har hoppet av hele julebords-kjøret og arrangerer istedet en såkalt "årsfest" tredje helgen i januar. Sikkert for å spare penger. Det er nå greit nok så lenge vi får en spandabel fest ut av det. Lørdag var det SAS bryggen som var settingen for 70 kollegaer med følge, hvorpå jeg nok engang stilte alene. Slikt fører alltid til "morsomme" bemerkninger som "du er ikke ung lenger vettu, hehe", "ble ikke du 30 i høst?". Det var eksklusivt forspill på Madam Felle med drikkebonger og toner av Vamp for de som liker sånn musikk. Ikke helt forspill-musikk i mine ører, men heldigvis er jeg glad i gratis drikke.
Vi fikk en bedre middag hvorpå den alltid så muntre værdamen Eli Kari Gjengedal geleidet oss gjennom en porsjon "morsomme" innslag på scenen. Middags-seansen ble avsluttet med en slags Blues Brothers tribute hvorpå undertegnede medvirket. Sammen med 5 kollegaer iførte vi oss hatter og solbriller, og leverte et forrykende sceneshow til en mix av låtene Everybody Needs Somebody, Gimmi Some Lovin, Rawhide, Soulman, Respect, Minnie the Moocher og Sweet Home Chicaco. Det hele var ganske improvisert selv om vi hadde hatt en liten gjennomgang av hva vi skulle gjøre. Morsomt var det nå uansett. Skal legge ut et bilde her etterhvert om det lar seg gjøre å fremskaffe et.
Etter dette spilte et band typiske hits fra 70-80 tallet. De var flinke de, ikke noe å si på det, også kjente jeg trommisen David. Men det som var den store snakkisen, var baben som sang. Hun var smellvakker!
Kveldens totalscore 7/10.
Etiketter: fest
