Bergen - Voss 2008
Lørdag var det endelig tid for treningsårets store høydepunkt. Utallige timer med trening på sykkelsetet skulle endelig måles i tid over 165km fra Bergen til Voss.
Været var supert for 4 år på rad, med 14grader når vi startet kl 06.48 og 26-27 når vi kom i mål. Solfaktor var påkrevd. Noen vil kanskje si det var for varmt, men jeg syntes det var perfekt.
Jeg "quoter" kaptein Kåre Stokkes oppsummering:
"Vi fikk en fin start fra Arenum og rullen kom fint i gang på Fjøsangerveien. Folk virket konsentret og farten var veldig fin til Trengereid. Vi lå der seks minutter foran skjema, uten at det plaget noen. På vei opp til Gullbotn ble vi forbikjørt av 6.52-feltet og det gikk helt smertefritt. Vi kjørte fint og fort fra Gullbotn og kom oss gjennom Samnanger helt uten uhell. Litt roping og hoiing i begynnelsen av stigingen til Kvamskogen, men vi fikk satt en fart som jeg tror passet alle. Hørte at praten gikk bra oppover og det er et godt tegn. Det ble to minutter stopp på rødt lys før Jonshøgdi og mange benyttet sjansen til å "lette på trykket". Nedover Tokagjelet viser det seg at det ble større spredning enn det som var planen, vi mistet derfor noen der. En gruppe klarte å kjøre seg opp igjen gjennom Steinsdalen, men var helt pumpa da de tok oss igjen og måtte slippe igjen. Synd! Hardangerfjorden fungerte bra og farten var omtrent som planlagt. Tok det ekstra rolig i Øystese og Ålvikbakken siden vi lå langt foran skjema. Vi passerte Kvanndal 8 min foran skjema og Granvin 9 minutter foran. Rullen fungerte veldig bra langs Granvinsvatnet og her gikk det lystig for seg. Vi prøvde å roe ned litt før Skjervet, men det var ikke helt lett. Satte 10-fart opp Skjervet og det tror jeg passet de fleste. Vi samlet oss på
toppen, før velten skjedde."
"tilbake til meg", som Dag Otto ville sagt;
På flaten i svingene før den svake stigningen opp til der Skjervet begynner skikkelig, lå undertegnede i høyre rekke i rullen da sete-tasken med slange og dekkspaker datt av. De bak meg ropte "det var bare reserveslangen, bare kjør videre". Men det de ikke visste var at jeg hadde vært så lur at jeg hadde plassert bil og husnøkkel i den samme tasken. Dermed måtte jeg stoppe! Jeg la meg ut til høyre og lot feltet på 50-60 syklister passere, før en kolonne med 10-15 biler som ikke klarte å kjøre forbi feltet også passerte. Først da kunne jeg snu og sykle tilbake å plukke opp den jævla tasken. Sjeldent har jeg vært så skuffet og forbanna som der og da. Jeg hadde mistet feltet! Mitt eneste håp om å i det hele tatt ta dem igjen var å kjøre som faen og holde et bra tempo opp skjervet, for der skulle feltet nemlig ligge i 10km/t. Jeg så meg bakover uten å se en eneste syklist, og innså at her måtte jeg klare meg selv. Jeg tråkket på alt jeg klarte og lå rett under maxpuls videre innover de neste 5-10minuttene. Rundt svingene og på langstrekkene kunne jeg se bilene foran meg, og fra sving til sving så merket jeg at jeg tok innpå. Det var håp. Jeg tok igjen bilene da den svake stigningen inn skjervet begynte. Da "hoppet" jeg videre fra bil til bil i kjent Tour deFrance stil. Det var bare såvidt jeg ikke klamret meg til døren og ropte "kjør på" da en VW Caravelle med nedrullet vindu var ved min side. Fristelsen var stor. Og da den første serpentiner-svingen kom hadde jeg utrolig nok tatt igjen halen av feltet, og videre oppover og forbi fossen lå jeg nok engang i front av feltet. Men det kostet. På flaten etter skjervet begynte feltet å kjøre igjen og det var bare såvidt jeg klarte å tette de stadig hyppigere lukene som oppstod mellom meg og de bakerste i feltet. Da skjedde det som ofte skjer når folk begynner å bli slitne og mister konsentrasjonen. Det ble en massevelt fremst i feltet. Kaptein Kåre ble revet ned med minst 10-20 andre. De fleste slapp unna med sår og småskader på sykkel, mens to antakelig knakk håndleddet. Resten av feltet, inkludert meg som satt bakerst, bare fortsatte mot mål. Det sto igjen såpass mange folk at det var uansett ikke noe vi kunne gjort. Ironisk nok så gjorde velten sitt til at jeg fikk igjen pusten før resten av feltet begynte å kjøre skikkelig igjen, så dermed klarte jeg fint å henge med inn mot mål selv om farten ganske høy. Jeg klokket inn på 5t19min!
Etter målgang var det en FORNØYELSE å høre at min tidligere sjef Jan hadde kommet inn på 5t26min, altså 7 minutter bak meg. Jammen godt feltet funket så bra det gjorde at vi kom inn før skjema på 5t30min. For et av målene for året har vært å slå Jan som i fjor bråkjekt uttalte at hvis jeg slo han i årets utgave så skulle han spise underbuksene mine. Så til uken blir det lunch på Jan, og jeg skal stå for serveringen!
Jeg må også gratulere årets rookies med gode debut-tider, Rune på 6.04, Are på 6.23, EspenT på 7.28.
Som eneste gjenværende av de opprinnelige fra fjorårets "Team Datakjeden" kom Åge inn på respektable 6.29.
Årets racere, EspenP og Alan kom inn på 4.48 og 4.53, imponerende tider, og begge under målet.
BergenCK's klubbfotograf Tom Guldbrandsen tok masse bilder som du ser her
Været var supert for 4 år på rad, med 14grader når vi startet kl 06.48 og 26-27 når vi kom i mål. Solfaktor var påkrevd. Noen vil kanskje si det var for varmt, men jeg syntes det var perfekt.
Jeg "quoter" kaptein Kåre Stokkes oppsummering:
"Vi fikk en fin start fra Arenum og rullen kom fint i gang på Fjøsangerveien. Folk virket konsentret og farten var veldig fin til Trengereid. Vi lå der seks minutter foran skjema, uten at det plaget noen. På vei opp til Gullbotn ble vi forbikjørt av 6.52-feltet og det gikk helt smertefritt. Vi kjørte fint og fort fra Gullbotn og kom oss gjennom Samnanger helt uten uhell. Litt roping og hoiing i begynnelsen av stigingen til Kvamskogen, men vi fikk satt en fart som jeg tror passet alle. Hørte at praten gikk bra oppover og det er et godt tegn. Det ble to minutter stopp på rødt lys før Jonshøgdi og mange benyttet sjansen til å "lette på trykket". Nedover Tokagjelet viser det seg at det ble større spredning enn det som var planen, vi mistet derfor noen der. En gruppe klarte å kjøre seg opp igjen gjennom Steinsdalen, men var helt pumpa da de tok oss igjen og måtte slippe igjen. Synd! Hardangerfjorden fungerte bra og farten var omtrent som planlagt. Tok det ekstra rolig i Øystese og Ålvikbakken siden vi lå langt foran skjema. Vi passerte Kvanndal 8 min foran skjema og Granvin 9 minutter foran. Rullen fungerte veldig bra langs Granvinsvatnet og her gikk det lystig for seg. Vi prøvde å roe ned litt før Skjervet, men det var ikke helt lett. Satte 10-fart opp Skjervet og det tror jeg passet de fleste. Vi samlet oss på
toppen, før velten skjedde."
"tilbake til meg", som Dag Otto ville sagt;
På flaten i svingene før den svake stigningen opp til der Skjervet begynner skikkelig, lå undertegnede i høyre rekke i rullen da sete-tasken med slange og dekkspaker datt av. De bak meg ropte "det var bare reserveslangen, bare kjør videre". Men det de ikke visste var at jeg hadde vært så lur at jeg hadde plassert bil og husnøkkel i den samme tasken. Dermed måtte jeg stoppe! Jeg la meg ut til høyre og lot feltet på 50-60 syklister passere, før en kolonne med 10-15 biler som ikke klarte å kjøre forbi feltet også passerte. Først da kunne jeg snu og sykle tilbake å plukke opp den jævla tasken. Sjeldent har jeg vært så skuffet og forbanna som der og da. Jeg hadde mistet feltet! Mitt eneste håp om å i det hele tatt ta dem igjen var å kjøre som faen og holde et bra tempo opp skjervet, for der skulle feltet nemlig ligge i 10km/t. Jeg så meg bakover uten å se en eneste syklist, og innså at her måtte jeg klare meg selv. Jeg tråkket på alt jeg klarte og lå rett under maxpuls videre innover de neste 5-10minuttene. Rundt svingene og på langstrekkene kunne jeg se bilene foran meg, og fra sving til sving så merket jeg at jeg tok innpå. Det var håp. Jeg tok igjen bilene da den svake stigningen inn skjervet begynte. Da "hoppet" jeg videre fra bil til bil i kjent Tour deFrance stil. Det var bare såvidt jeg ikke klamret meg til døren og ropte "kjør på" da en VW Caravelle med nedrullet vindu var ved min side. Fristelsen var stor. Og da den første serpentiner-svingen kom hadde jeg utrolig nok tatt igjen halen av feltet, og videre oppover og forbi fossen lå jeg nok engang i front av feltet. Men det kostet. På flaten etter skjervet begynte feltet å kjøre igjen og det var bare såvidt jeg klarte å tette de stadig hyppigere lukene som oppstod mellom meg og de bakerste i feltet. Da skjedde det som ofte skjer når folk begynner å bli slitne og mister konsentrasjonen. Det ble en massevelt fremst i feltet. Kaptein Kåre ble revet ned med minst 10-20 andre. De fleste slapp unna med sår og småskader på sykkel, mens to antakelig knakk håndleddet. Resten av feltet, inkludert meg som satt bakerst, bare fortsatte mot mål. Det sto igjen såpass mange folk at det var uansett ikke noe vi kunne gjort. Ironisk nok så gjorde velten sitt til at jeg fikk igjen pusten før resten av feltet begynte å kjøre skikkelig igjen, så dermed klarte jeg fint å henge med inn mot mål selv om farten ganske høy. Jeg klokket inn på 5t19min!
Etter målgang var det en FORNØYELSE å høre at min tidligere sjef Jan hadde kommet inn på 5t26min, altså 7 minutter bak meg. Jammen godt feltet funket så bra det gjorde at vi kom inn før skjema på 5t30min. For et av målene for året har vært å slå Jan som i fjor bråkjekt uttalte at hvis jeg slo han i årets utgave så skulle han spise underbuksene mine. Så til uken blir det lunch på Jan, og jeg skal stå for serveringen!
Jeg må også gratulere årets rookies med gode debut-tider, Rune på 6.04, Are på 6.23, EspenT på 7.28.
Som eneste gjenværende av de opprinnelige fra fjorårets "Team Datakjeden" kom Åge inn på respektable 6.29.
Årets racere, EspenP og Alan kom inn på 4.48 og 4.53, imponerende tider, og begge under målet.
BergenCK's klubbfotograf Tom Guldbrandsen tok masse bilder som du ser her
« Hjem | Neste innlegg »
Må nok si meg ganske fornøyd med min første bg-voss gjennomføring.Neste år skal det hvertfall ikke stoppes på matstasjon i 6-7minutter, da blir det langing eller kamelsekk på ryggen.
Rune
Ikke bra med den velten :(
Synd at det skjer 10 min før mål...
Anyway Ronny, du forbedrer persen betraktelig og mange bra resultater i gjengen må jeg si :)
Jeg e jævlig imponert over at så mange i gjengen stilte til start i år, og spesielt de "nye", at de ikke bare fikk kjøpt seg sykkel og ble med å trente, men at de også stilte på BV er imponerende. Nå mangler vi bare Erik som sitter med en feita carbonsykkel i boden som bare samler støv. Målet mitt for neste år blir jo selvsagt UNDER 5t.
Shit imponerende av alle man! Trondheim-Oslo neste anyone...
Hvordan står det forresten til med potensen etter en slik anstrengelse? Kan virkelig sykling väre bra for juvelene...
/kristian
For min egen del så fikk jeg ikke testet rett etter målgang, men det funker som det skal det. Rune var ikke like entusiastisk da vi satt å glodde på damene da, men jeg velger å tro han bare var trøtt og sliten. For det blir en hvertfall. Trenger en 2timers middagslur for å hente seg inn.
» Legg inn en kommentar