En nær døden opplevelse
Jeg skulle møte Ole Bjørn på Boa kl18 for å sykle en tur til Os og over Fanafjellet tilbake. Så langt kom jeg aldri. Nedover Lyderhornsveien i retning mot laksevåg (gamleveien fra loddiken til laksevåg) lå jeg i bukken og tråkket i rundt 50km/t. Da jeg nærmet meg avkjørselen til Lynbøveien (opp til høyre rett før rundkjøringen) så jeg biler som skulle både inn og ut av krysset, men alle sto dønn i ro da det var folk i overgangsfeltet i Lyngbøveien, så jeg bare fortsatte. Jeg var jo tross alt også på forkjørsvei, så de som skal inn på hovedveien hvor jeg lå har vikeplikt og de skal skal til venstre inn på Lyngbøveien i retning fra rundkjøringen har vikeplikt som normalt for møtende trafikk. Som sagt, bilene stod i ro, jeg trødde, men da jeg var 10m fra krysset begynte bilen i motsatt kjørefelt å krysse over mitt felt og inn rett foran meg. Jeg hugget inn begge bremsene og skrenset (uten at det virket til å ha noen bremsende effekt) rett i fronten av bilen og ble kastet over panseret hvor jeg landet på høyre side i asfalten. En skikkelig karamell! Det var mange folk der akkurat da og folk løpte til for å hjelpe, men jeg kom meg faktisk kjapt på beina for egen maskin. For fly forbanna var jeg, og begynte å kjefte damen huden full. Hun kunne rett og slett drept meg under andre omstendigheter. Det hele endte med at jeg fikk noen kutt i venstre legg hvor jeg traff skiltet på bilen, og jeg har flotte gulvæskende skrubbsår på knær, albuer, skuldre og en arm, men ikke noe alvorligere enn at jeg kunne spasere fra det. Sykkelen gikk det verre med. Det er brudd i rammen fremme i festet mellom gaffel og styre. Og siden carbonrammen er støpt i én del er den derfor helt ødelagt. Styret er skjevt, girhendler bøyd og det er kast i felgene. Oppsummert så er sykkelen total havarert og må kondemneres. Skademelding ble fylt ut, og damen har skrevet under på at hun ikke overholdt vikeplikten sin. Jeg tar det derfor for gitt at jeg får ny sykkel, med utstyr, gjennom hennes forsikringsselskap.
Jeg tør ikke engang tenke på hva som kunne skjedd om jeg traff den bil midt i siden. Det hadde blitt som å møte veggen i 50km/t.
Det er altså ikke bare i Tour de France folk går kraftig på trynet. Vær forsiktig, gi tegn, og bruk hjelm.



Jeg tør ikke engang tenke på hva som kunne skjedd om jeg traff den bil midt i siden. Det hadde blitt som å møte veggen i 50km/t.
Det er altså ikke bare i Tour de France folk går kraftig på trynet. Vær forsiktig, gi tegn, og bruk hjelm.



Etiketter: galskap, mas mas mas, sykling
« Hjem | Neste innlegg »
Uffda! Håper det gror kjapt i hop og at oppgjøret ordner seg raskt. Syklister er ikke bare bløte trafikanter, men også tydeligvis usynlige for folk flest.
Så lenge det bare er materielle skader er alt vel og bra! :) Hell i uhell kan man si. Lykke til med et par dager med øm og sår kropp - god bedring!
men nice legger!
Bare materielle skader vil jeg jo ikke si det er. Jeg har vondt over det meste i dag og tøy mot sår kjennes. Men jeg skjønner hva du mener Espen.
Snakket forresten med forsikringsselskapet til bilføreren i dag og det skulle ikke være noen problemer å få ordnet opp.
Takk for de oppmuntrende ordene Martin!
Uff, ser ikke bra ut det der, skarpeste t-skjorte grensen noen sinne.
» Legg inn en kommentar